Kringkastingshuset

Kringkastingshuset har adresse Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1.
Da de første medarbeiderne flyttet inn sommeren 1941, var det ennå ikke avklart hva adressen skulle være. På forespørsel fra NRK fikk de til svar fra oppmålingsvesenet i Aker kommune at adressen skulle være “Vei 136B nr. 2”. Ledelsen i NRK var åpenbart misfornøyd med dette. De ba om å få adressen endret til Suhms gate, og fikk tildelt nr. 23. Suhms gate 23 var NRKs adresse i femten år, fra 1941 til 1956.

Den 9. januar 1956 sendte økonomisjef Knut Tvedt et rundskriv til alle ansatte og NRKs mange forbindelser om at adressen heretter skulle være Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1.

Journalist i Dagbladet og landslagsspiller i fotball, Jørgen Juve, skrev den 30. april 1966 følgende om Bjørnstjerne Bjørnsons plass:

«Det er blitt sagt at siden Bjørnson i grunnen aldri likte seg i Kristiania og heller ikke sto på noen god fot med byen, har vi slengt hans minne opp på jordene ved Marienlyst. Men det har ikke vært meningen, han har fått en plass som om noen år blir i særklasse en av byens vakreste».

Fredet bebyggelse

Det hvite hus på Marienlyst, med Store studio, er et ikonisk landemerke, og et monument over Norsk rikskringkastings historie.
Riksantikvaren har fredet deler av Kringkastingshuset, Store studio, samt parkdraget mot Suhms gate og forbi Store studio.

Om Kringkastingshuset skriver Riksantikvaren:

«Bygningen har høy arkitektonisk verdi der både eksteriør og mange opprinnelige interiører har høy standard og kvalitet for sin tid, både med hensyn til formgivning og materialbruk.

Radiohuset er tegnet av arkitekt Nils Holter. Kringkastingshusets fløyer med fasader mot syd, øst og vest og med Store studio som en satellitt mot øst er bygningens eldste deler fra perioden 1938-1950.

Av vesentlig verdi er også studioene for produksjon av radioprogrammer der det ble benyttet datidens nyeste og beste bygningsteknologi for formålet, spesielt med hensyn til akustikk.»

For bilder av de fredede arealene, se bildegalleri.

Fredningsdokumentet kan leses her: Riksantikvarens fredningsvedtak

Historien bak det hvite hus

Stortinget vedtar bygging for første gang

19. mai 1936

Stortinget gir for første gang klarsignal til oppføring av et kringkastingshus på bygslet tomt av Vestre Akers prestegårds grunn. Planen var å bygge Kringkastingshuset på en tomt betydelig nærmere Kirkeveien enn der NRK ligger i dag.

Byggekomité

27. juni 1936

Departementet oppnevner en byggekomité.

NRK undertegner kontrakt

18. september 1936

NRK undertegner kontrakten med Nils Holter som utførende arkitekt for Kringkastingshuset.

Stortinget vedtar bygging for annen gang

13. mai 1938

Stortinget har saken om bygging av Kringkastingshuset oppe til andre gangs behandling. Det blir besluttet at bygget skal oppføres der det ligger i dag. I tillegg blir kostnadsrammene økt betraktelig.

Norsk naturstein

22. juni 1938

En varig konsekvens av stortingsbehandlingen 22. juni 1938, var at representant Meyers innstendige anmodning om at det nye Kringkastingshuset måtte bli kledd med norsk naturstein – først og fremst av hensyn til sysselsettingen i denne næringen – ble tatt til følge. Den kritiske iakttaker av fasaden kan fortsatt glede seg over den vedlikeholdsfrie Støren-granitten på Kringkastingshuset.

Byggearbeidene starter

6. september 1938

Klokka 14.30 var mye fintfolk samlet på byggetomta for å se statsråd Nils Hjelmtveit ta det første spadestikk. Begivenheten ble også behørig sendt direkte på riksprogrammet. I november 1939 fastsetter arkitektene tidspunktet for innflytting til høsten 1941. I ettertid vet vi at mye skulle hende i Norge innen den tid.

2. verdenskrig kommer til Norge

9. april 1940

Forutsetningen for bygging av det nye Kringkastingshuset hadde hele tiden vært at det skulle dekke de samme studio- og kontorbehovene som Norsk rikskringkasting hadde ved byggestart. Det nye huset skulle dekke behovene bedre enn de gamle leide lokalene, men skulle ikke i utgangspunktet være bygget for større utvidelser. Byggekomitéen forutsatte imidlertid at slike utvidelser ville bli nødvendige ganske snart, og ble ikke minst styrket i slike tanker av erfaringene fra de andre kringkastingsselskaper i Europa. Så kommer den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940. Dette skulle også påvirke byggingen av nytt kringkastingshus på Marienlyst.

Administrerende direktør og riksprogramsjef avsatt av Nasjonal Samling

29. september 1940

I september 1940 blir både administrerende direktør Egil Sundt og riksprogramsjef Olav Midttun avsatt av Nasjonal Samling. Politisk ble kringkastingen prioritert høyt av de nye makthaverne i landet. De konstaterer at «da huset begynte å nærme seg fullendelse var det allerede blitt for lite. Og allerede nu – et halvt år før innvielsen – har den nye ledelse funnet å måtte gå til utvidelser». Dette omfatter da en utvidelse med bl.a. vestre fløy. «Ny fløi paralell den nuværende nord-sydgående kontorfløi utføres med samme bredde, akseavstand og rumdybde som denne, samt får samme behandling fasademessig».

Byggearbeidene stanses

1. oktober 1942

Den tyske okkupasjonsmakten ville ha fortgang i arbeidet med å ferdigstille det nye Kringkastingshuset. Da de allierte gjorde fremrykk høsten 1942, beordrer Rikskommisariatet at byggearbeidene på det nye Kringkastingshuset på Marienlyst skulle opphøre 1. oktober 1942 – tilgjengelige ressurser og arbeidskraft skal allokeres andre steder. Det innebar blant annet å bygge et militært sykehus i det som i dag er Kringkastingshusets B-fløy.

Byggearbeider blir gjenopptatt

8. mai 1945

Ved fredsslutningen var det Kringkastingshuset, som var påbegynt i 1938, fortsatt ikke helt ferdig. Da det militære sykehuset hadde flyttet ut av den tekniske fløyen, ble spørsmålet om ferdigstillelse av hele huset aktuelt.

Ferdigstillelse og endelig overtagelse

7. august 1950

Styret i NRK sluttet seg i sitt møte 19. januar 1949 til «at 3. byggeetappe fullføres så snart som råd er». Men for å skape ryddighet i situasjonen vil byggekomitéen formelt ha første og andre byggetrinn avsluttet og bygget overlevert til Norsk rikskringkasting. Byggekontoret opphører 1. juni 1950, regnskapet avsluttes 30. juli, og i brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet 7. august overleveres bygget formelt til Norsk rikskringkasting med virkning fra 1. september 1950 i den stand det da står.

Kilde: NRK – Det Hvite Hus
For mer informasjon, se NRKs informasjonsider.